Sangen vi alle elsker

Justin Bieber har lagt opp. Kanye West sammenligner seg med Nelson Mandela og Amerikanske "fredsstyrker". I praksisbarnehagen har jeg også lekt superstjerne. SuperMorten AKA Ylvis har fremført The Fox på kassegitar ca. hundre ganger uten at jeg egentlig kan teksta. Det spiller egentlig ingen rolle siden det er refrenget som er morsomst. De fleste barna kan på mystisk vis både den og Gagnam Style ganske bra (hva er det foreldrene holder på med?).
Siden det er refrenget som er det mest morsomme å synge tenkte jeg det kunne være til nytte for andre å poste det her sånn at folk kan lære seg det. Under finner dere også en video der kan øve til slik at dere er klare når dere skal synge den sammen med barna i barnehagen. Spol frem til litt over et minutt så kommer refrenget.

Ring-ding-ding-ding-dingeringeding!
Gering-ding-ding-ding-dingeringeding!
Gering-ding-ding-ding-dingeringeding!
WHAT THE FOX SAYS!
Wa-pa-pa-pa-pa-pa-pow!
Wa-pa-pa-pa-pa-pa-pow!
Wa-pa-pa-pa-pa-pa-pow!
WHAT THE FOX SAYS!
Hatee-hatee-hatee-ho!
Hatee-hatee-hatee-ho!
Hatee-hatee-hatee-ho!
WHAT THE FOX SAYS!
Joff-tchoff-tchoff-tchoffo-tchoffo-tchoff!
Joff-tchoff-tchoff-tchoffo-tchoffo-tchoff!
Joff-tchoff-tchoff-tchoffo-tchoffo-tchoff!
WHAT THE FOX SAYS!

 - Morten -


Videolink:
http://www.youtube.com/watch?v=txU3NUPJk8o

Forbanna praksisrapport

Nå nærmer det seg innleveringsfrist alt for fort og jeg skal egentlig snart på julebord i tillegg. Den forbanna praksisrapporten er etter min mening alt for omfattende. Jeg tar en liten pause for å få gjort de greiene her som også har innleveringsfrist i dag, smarte greier.
I praksis har jeg jobbet med et prosjekt om kompetanseutvikling i personalet med utgangspunkt i digitale verktøy. Prosjektet gikk ganske greit frem til jeg skulle vise hvordan vi kunne bruke movie maker til å lage en digital fortelling. Jeg var litt usikker på om vi skulle komme i mål, men det ordna seg på et vis. Den digitale fortellinga ble veldig bra og jeg viste den frem til en liten barnegruppe til stor jubel.
På mange måter syns jeg det var ganske greit å ha et arbeidkrav om digital fortelling og jeg trur nok jeg kommer til å bruke det når jeg skal jobbe i barnehage senere en gang.
Akkurat nå føler jeg meg litt sånn her:

- Morten -

Bilde:
http://www.thelostogle.com/wp-content/uploads/2010/10/computer-nerd.jpeg

Barn, jul og nettbrett

Nå når det nærmer seg jul, så er det et tema som har kommet opp de siste årene. Det er kjøp og bruk av digitale duppedingser. Dette er et tema som er veldig hett dette året i media. Foreldre er nå oppfordret til å legge ut bilder under hashtagen #skjermjul.

Et raskt søk på tre store nettaviser 17. desember, så finner jeg hele 8 artikler som handler om barns medievaner. Disse er fra Aftenposten, Adresseavisa og VG.

Under min barndom, var et vanlig å dra med seg julestrømpen og ei dyne foran tven for å kunne se tv hele dagen. Det var denne dagen tven sto på hele dagen på barneTV. Nå, 20 år etter, har det skjedd mye. Nå står TVen på hele døgnet, og det er viktigere å sitte med både pcen, skjermbrettet og telefonen samtidig mens tven ruller og går. Det er viktig å ikke gå glipp av noe, som noen tenåringer sier i den ene artikkelen fra Aftenposten.

En annen ting som også har vært omdiskutert i disse dagene, er den familien som har innført mobilkurven. Dette er en kurv hvor gjestene må legge fra seg mobiltelefonene sine før de får komme inn i selskapet. Dette gjelder både barn, ungdommer og de voksne. Det er da ikke bare barna som er verst til å sitte med skjermen oppe i ansiktet.

I følge en undersøkelse som TNS gallup har foretatt som heter mediebarnundersøkelsen, som er for barn mellom 3 og 11 år, så kommer det frem at hele 46 prosent i alle aldersgruppene har mobiltelefon som er deres personlige, og at 78 prosent av barna har tilgang eller eget nettbrett (TNS-gallup, 2013). Dette er mange barn, men det er også mange voksne. Det hele ligger på de voksne som igjen kjøper dette til barna sine.

Så om vi da skal snu det hele. Barna har tilgang til disse på hjemmebane. Hvordan skal vi da stå i barnehagen? Skal vi følge med på denne utviklingen?

Mediebarnundersøkelsen. (2013). http://www.tns-gallup.no/print.aspx?did=9108379

Bildelink: http://gfx.dagbladet.no/labrador/197/197284/19728432/jpg/active/978x.jpg

http://gfx.dagbladet.no/labrador/308/308522/30852292/jpg/active/314x407.jpg

Linker til artiklene, om du ønsker videre lesning:

Adresseavisen:

http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article8824389.ece

http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article8821887.ece

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article8819429.ece

VG:

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10148530

Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Vi-risikerer-a-miste-kontakt-med-barna-vare-7409480.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-deler-ikke_-vi-skryter-7409070.html#.UrCJcqVDqvs

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Vi-er-alltid-palogget-7409027.html#.UrCJpaVDqvs

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Her-far-julegjestene-mobilkurven-7407905.html

Du og jeg og dompapen.

Siden julen nærmer seg og praksisbarnehagen har fokus på Alf Prøysen i denne perioden så valgte vi å la barna få lage sine helt egne dompaper til sangen "du og jeg og dompapen" som også var sangen vi brukte i prosjektet. Dette ble altså en del av det to uker lange prosjektet. Vi satte fram alt av materialer til dem slik at de kunne få lage den akkurat slik de selv hadde lyst til. 

Det var ikke alltid like lett å få til å limt på øyne og fjær på egenhånd så da var det bra å få en hjelpende hånd.

Når alle var ferdige med sin dompap hengte vi dem opp inne på verkstedet slik at alle på basen kunne se på dem. De var veldig stolte over sin egen dompap og vi så ofte på dem og snakket om dem stadig vekk gjennom hele praksis.

               Ikke alle var like opptatt av å ta på masse filt og fjær, men de ble ikke mindre sjarmerende av                                                                                    den grunn.      

           Både voksne og barn sang, koste seg og var kreative på dette prosjektet. Og når vi i slutten av prosjektet spurte hva de likte best var samtlige enige om at å få lage dompaper var noe av det morsomste.

Vil du være med, så heng på.

IKT og digitale verktøy blir nevnt i rammeplanen, men tar personalet i bruk digitale verktøy og jobber med det sammen med barn? I rammeplanen står det at «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». Likevel har jeg erfaringer med at mange barnehager ikke bruker digitale verktøy på noen annen måte enn å ta bilder og kanskje vise de frem på en skjerm eller at barna får spille spill på en datamaskin eller ipad (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Barna kan få et stort utbytte av digitale verktøy så lenge personalet er lydhøre for barnas kunnskapssøking og undring og at de vet hvordan de kan støtte opp under det. Rammeplanen sier ingenting om at de «må» la barna få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, men at de «bør». Det er mulig at det er på grunn av dette lille ordet at flere barnehager velger å ikke ha fokus på det.  

Å jobbe med IKT og digitale verktøy i barnehagen er noe alle barnehager burde lære seg å bruke i arbeidet i barnehagen. Ikke bare er det morsomt for både barn og voksne, men det er også en super metode å fornye og jobbe med pedagogisk dokumentasjon på. Og er det noen som kanskje vil sette større pris på det enn barna så er det foreldre. Da får de se mer av det barna gjør i barnehagen og de får se hva barna deres gjør i barnehagen på en helt annen måte enn bare gjennom bilder som henger på veggen eller som sirkulerer på en skjerm i gangen.  Men dette krever at personalet også engasjerer seg i å lære seg å bruke de digitale verktøyene på en god måte som gir barna mulighet til å forstå at en Ipad eller datamaskin kan brukes til mer enn bare spill og se på filmer. 

Dagens samfunn viser oss at digitale verktøy er en stor del av barnas liv fra en veldig tidlig alder og selv om de voksne i barnehagen kanskje ikke har noen interesse for det, så har vi nærmest en plikt i å lære oss å håndtere det slik at vi kan bidra til å lære barna nettvett og hvordan de kan anvende det på en kreativ måte fremfor å bruke det som en barnevakt.  

Bildet hentet fra google:
http://www.foreldremanualen.no/wp-content/uploads/2012/05/ipad-for-barn.jpg

Digital fortelling i barnehagen. En fortelling laget ut i fra en praksisfortelling fra frokostbordet.

Praksisfortelling:

"Det er en dag vi sitter ved frokostbordet. To jenter sitter å diskuterer om hvem som har kjole hjemme eller ikke. Plutselig hører du bare samtaletemaet bytter til ”pappan min er større enn din pappa”, og slik diskuterer de frem og tilbake en god stund"

Dette var noe jeg ville ta tak i for å lage en digital fortelling sammen med barna. For å opprettholde anonymiteten i forhold til barn og videre arbeid, bestemte jeg meg for å bruke tegninger barna hadde laget. Vi hadde gode stunder med samtaler hvor vi tegnet tegninger, holdt på med kitt og bare tok opp lyd og fortellinger om pappaen. Barna fikk ta del i å ta bilder av sine produkter, høre seg selv og til slutt være med på redigeringen av det ferdige produktet gjennom bruken av mac.

For å gjøre litt stas på barna, så ble det holdt en visning av filmen med popkorn. Det ble latter og samtaler når de hørte seg selv snakke.

En fin opplevelse med arbeid med digitale verktøy med barna. Uten å ødelegge anonymiteten.

Moro for ungane

Det er dagens høydepunkt. Alle små hjerter gleder seg; tid for aktivitetsrommet med puter, baller, tjukkaser og det det innebærer; Herjing! Selv de mest forsiktige barna legger fra seg smokken når vi kommer inn her, rommets magiske egenskap. 

Med puter i alle former er mulighetene mange for en hinderløype eller to. Vi konstruerer og prøver ut, moroa vil ingen ende ta. 

Vi kan for eksempel gå under,
selv om det av og til er litt vanskelig å tilpasse egen høyde.. 

Så vi bygger høyere, og går ned på alle fire

Da raser vi gjennom så fort at fotografen knapt rekker å få det med seg. 

Vi kan også klatre over, 

det er spenning og risikosport på høyt nivå! 

Med litt assistanse tør vi til og med opp å stå litt

Ringene er flotte for å sende avgårde og se hvor langt de kommer, 

krabbe gjennom 

Eller velte og krabbe over.. 

Og av og til er det greit å bare sitte i ro og observere de andre litt

En god pust i bakken i en hektisk hverdag for de aller minste 

Toddlerfestivalen

Hvert år har skolen noe som heter Toddlerfestivalen. Der får alle 3 klassene bruke sitt fordypningsfag for å lage en dag for barna. Det består av et styret, som er to representanter fra hver klasse, og elevene bestemmer selv hvordan denne dagen skal bli. Vi fikk litt liten tid til å planlegge, og i og med at vårt fordypningsfag er IKT, så er det noen ting som forberedes og prøve ut.

Vi ble til slutt enige om at vi skulle bruke et rom hvor vi skulle ha lek med Ipad. dette rommet het "Fremtidens rom". Der fikk barna selv teste ut spill, lyder og andre ting. på det andre rommet koblet vi et kamera til storskjermen, og fylte rommet med ballonger. Meningen var da at barna fikk se seg selv på storskjerm mens de lekte med ballongene. Det skulle også være musikk som de kunne bevege seg til.


Da festivalen skulle starte, hadde vi plutselig ikke nok Ipader. Vi bestemte oss derfor å egentlig kutte ut dette rommet, før noen i klassen stilte seg til disposisjon. Det var en rolig atmosfære der, og barna viste at de hadde vært borti disse type spill tidligere. Inne på "Ballongrommet" var det full aktivitet. det var veldig populært å sprenge ballongene og løpe rundt. Det var ikke alle som skjønte dette med kameraet. Noen av de voksne og studentene som var der prøvde å vise de at det var de som var på "filmen", da var det et par av barna som begynte å gjøre seg til foran kameraet.


Samtidig som det var aktivitet på rommene, gikk tre av oss studentene rundt for å dokumentere toddlerfestivalen. Vi hadde en oversikt over alle rommene som ble brukt og hva de ulike klassene og gruppene hadde. vi fikk tatt bilder av alle rommene, og var også svært nøye med å spørre de ansatte i barnehagene om det var greit at vi dokumenterte det de gjorde i skolesammenheng. Meningen var at disse bildene skulle bli hengt på en stor plakat i glassgården på DMMH, men dette har da ikke blitt fulgt opp.

Alt i alt, så virket det som barna storkoste seg og synes vi hadde stelt i stand en bra festival! :)



-Henriette-

Bilder hentet fra google.no:
http://www.familieverden.no/Global/Scaled/628x353x1/upload-01_Familieverden-ipad668.jpg

http://www.minbarnehage.no/MinBarnehage/nubben/pilot.nsf/alleDoc/34B689F7C406AD74C1257B7D005B67A6/$File/IMG_2446.JPG

http://www.barnibyen.no/mnt/webstorage/B/barnibye/www/wp-content/uploads/2011/08/illustrasjon-glade-barn.jpg

Skal, skal ikke......

Etter et knapt halvår på fordypningen IKT i leik og læring har jeg gradvis opparbeidet meg noen tanker og erfaringer om hvordan man kan bruke digitale verktøy i leik og læring med barn. (Noe i hvertfall). I praksis perioden ble jeg møtt med virkeligheten. Eller hvordan landet ligger an i forhold til bruk av IKT i barnehagen. Ja, det brukes IKT, mye kamerabruk, men ikke like mye av de andre digitale verktøyene som for eksempel Ipad, smartelefoner, pc, dataspill osv. Nå snakker jeg selvsagt ikke for hele verden, knapt nok hele Norge, ei heller hele byen, men noe få barnehager jeg fikk snust litt på i løpet av praksisperioden.

Allerede andre dagen min i praksis fikk jeg være med på et nettverksmøte om IKT hvor det var flere forskjellige barnehager med og jeg ble nærmest slått i bakken (litt å ta i) av hvor stor forskjell det er fra barnehage til barnehage. Her er det en barnehage så teknologisk at jeg nesten ikke vet om jeg er i en barnehage med 30 Ipader, smartboarder og det ene over det andre, barnehager uten en eneste ipad, barnehager med en eller to ipader og barnehager som vurderer å kanskje anskaffe seg en ipad. Så tenker jeg, er folk skeptiske? Tja, noen er det, andre er fryktelig i mot det digitale, mens andre omfavner det med åpne armer. Er det så fryktelig skummelt? Vi lever i en digital verden som de sier og omgir oss daglig med digitale duppdietter. Barn som er i barnehagealder er oppvokst med det, de er såkalt digitalt innfødte. Det er de voksne som styrer skrekken tror jeg. Det er kanskje ikke forsket så mye på om det er skadelig for barn å sitte med en ipad (med et pedagogisk innhold såklart) eller andre digitale verktøy. Vi lever jo midt i det, kan vi gjøre annet en å prøve oss frem? Prøve og feile som det så fint heter. Jo mer erfaring vi får med bruk av digitale verktøy sammen med barn jo mer ser vi hva barna får ut av det. Bare på nettverksmøtet gikk det gisp gjennom rommet når en ny app med finfint pedagogisk innhold ble vist «GUD, kor artig for ungan!». Stemmer det damen, barna lærer noe mens de har det gøy. Men for at barn skal oppleve lærerike aktiviteter med digitale verktøy krever det voksne med digital kompetanse som igjen krever at de som jobber i barnehage er villig til å lære noe nytt og kanskje utfordre seg selv og sine egne synspunkter. The future is here people. Deal with it. (med omhu såklart).

 

Avslutter med et faglig sitat som dere kan gruble litt på:

 

"De digitale verktøyenes inntog i barnehagen kan bidra til å utfordre etablerte sannheter og sette nytt lys på læring og kommunikasjon" ( Bølgan, 2009, s. 66)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt satt på spissen kanskje?

 

 

 

 

Bildet er hentet fra Google:

https://www.google.no/search?q=ipad+og+barn&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=b8akUoGyBsrnygPL84GAAw&ved=0CAcQ_AUoAQ&biw=1280&bih=626#facrc=_&imgdii=_&imgrc=bDRY37aQ4AhjcM%3A%3Bc1-ga20vnfsi4M%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.tankom.nu%252Fwp-content%252Fuploads%252F2011%252F05%252Fipad-sovande-baby1.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.tankom.nu%252Ftank-om-kulturhuset-och-ipad-i-forskolan%252F%3B500%3B357

Ipad og Bukkene Bruse

Som flere allerede har nevnt her på bloggen er de digitale verktøyene kommet for å bli og de har også gjort sitt inntog i barnehagen verken vi vil eller ikke. Jeg har jobbet litt med digitale verktøy sammen med barn, men ikke så mye med Ipad så dette ble en læringsprosess for meg og for barna.

Barnehagen jeg var i praksis i hadde nettopp fått hele to Ipader som de er i oppstartsfasen med å bruke, derfor passet det  ypperlig for meg å ha prosjektarbeid med nettopp Ipaden slik at jeg fikk mer erfaring med den som et digitalt verktøy og kunne fortelle personalet om mine erfaringer i etterkant av prosjektet.
 Barna på avdelingen jobbet en del med Bukkene Bruse i samlingsstundene og jeg registrerte en interesse for tema som jeg ville bygge videre på.
På app store fant jeg en fin app kalt Bukkene Bruse som rett og slett er en interaktiv fortelling av eventyret med en del tillegg som at man kan trykke på ulike objekter i omgivelsene. Trykker man på froskene lager de lyd, edderkoppen rører seg, fuglene kvitrer, bukkene breker og fiser (veldig gøy for barna på 3-5 år). Samtidig blir man guidet av en fortellerstemme fram til brua hvor det er et litt over gjennomsnittlig skummelt troll  som Bukkene må over før de kan kose seg på den idylliske setra. Jeg testet denne appen på alle barna på avdelingen og opplevde at de aller fleste var erfarne med Ipad, mens andre igjen ikke hadde erfaring i det hele tatt. Det som var spennende å se var at de som ikke kunne bruke Ipad fort lærte seg det enten av seg selv, av å høre på fortellerstemmen eller ved at barna hjalp hverandre. I etterkant har appen blitt lastet ned på barnehagen sin Ipad og barna spør titt og ofte om å se Bukkene Bruse på den.

Bare gjennom denne appen så jeg hvordan barna samarbeidet, kommuniserte, ventet på tur, undret seg og hvordan de brukte finmotorikken.

De største barna fikk i tillegg lage en kort animasjonsfilm med hjelp av appen Istopmotion (70kr på app store). Appen er veldig lett å bruke i samarbeid med barn og du kan også
ta opp lyd som du kan legge til animasjonsfilmen uten å redigere i et annet program. Barna lagde egne kulisser og ble enige seg i mellom hvem som skulle være hvem i eventyret, så øvde vi et par ganger for vi tok bilder og la på lyden alt i en og samme app. Når filmen var ferdig hadde vi en samlingsstund hvor vi viste filmen til de andre på avdelingen og den ble meget populær. I dette prosjektet lot jeg barna medvirke ved at de selv fikk styre hvem som skulle være hvem, hvordan kulissene skulle se ut og de fikk være med å ta bildene samtidig som de styrte og flyttet på figurene. De ble veldig stolte av resultatet og vi har sett filmen MANGE ganger i ettertid.

Altså har mine erfaringer med Ipad i prosjektarbeid vært positivt både for meg og for barna.

Linn

Barn og IKT

IKT er noe som har blitt en viktig del av vår oppvekst. Nå er IKT så tilgjengelig at yngre og yngre barn klarer å mestre bruken av enkle teknologier, noen ganger bedre til å håndtere det enn voksne. (Hyvre & Sataøen, 2011).

I Min praksisbarnehage, har de et program som heter Vigilo. Der finner man all info om barna, når og hvor de skal på tur og de ansatte. Foreldrene har full oversikt og kan til enhver til logge seg inn å se hva som er planene for uka. Når barna kommer på morgenen, går de bort til dataen, trykker på sitt bilde, trykker på logg inn og bekreft. Det er veldig imponerende og se barn på 3 år, beveger musa direkte til der de skal trykke og er ferdige på en, to, tre.



Selv om barnehagen er opptatt av barn og IKT i og med at vårt samfunn nå har blitt digitalisert, er de flinke til p bruke det til det som er relevant, slik at de ikke får bruke data, Ipad, mobil eller sette på en film uten hemninger. Styrer er opptatt av at det skal være relevant bruk for læring eller utforsking, ved hjelp av spill eller andre program.

Jeg hadde et prosjekt med førskolegruppa hvor vi skulle lage en digital fortelling. Etter vi hadde tatt bilder og laget tekst, var det på tide å sette det sammen til en digital film. Barna fikk selv velge hvilke bilder de skulle ha til fortellingen. De lærte veldig fort hvordan det skulle gjøres og valgte bilde og la de til i den digitale fortellingen på null og niks! Det er imponerende å se hvordan denne generasjonene lærer veldig mye fortere enn tidligere.




Jeg hadde også et miniprosjekt med barna. Der fikk alle ta bilde av hverandre hvor hadde ulike ansiktsuttrykk. Noen var sint, noen var lei seg mens andre var glade. De tok bildene, la de inn på dataen og skrev de ut på skriveren. På denne måten får de vært med på hele prosessen å se hvordan et bildet kommer ut på papir. Akkurat som med den digitale fortellingen, mener jeg det er viktig at også barna er med på prosessen og ikke bare ser det ferdige resultatet.

-Henriette-

Bildene har jeg hentet fra Google.no, så her har jeg linkene til orginalen:
http://www.vigilo.no/hjem
http://www.barnehagemagasinet.no/pedagogikk/ikt-i-gbd-barnehagene

Teknologi - venn eller fiende?

At vi idag lever i et teknologisk samfunn er ikke til å komme unna. Smarttelefoner, iPad, laptop, Nintendo, Xbox og andre spillkonsoller, smart-tv. Vi omgir oss med tekniske duppedingser, noe som igjen påvirker dagens barnegenerasjon og deres hverdag. Man er ikke lenger født med ski på bena, men en touchscreen i hånda...

For to år siden hadde jeg enda ikke gått til anskaffelse av smarttelefon, men klarte meg godt med min en gang i tiden kule klapptelefon. Da jeg ved en anledning lånte den til en venninnes to år gamle sønn innså jeg at ikke hang med i tiden; gutten trykket og trykket på skjermen, og så opp i stor forvirring da telefonen ikke reagerte. Moren hadde selvfølgelig hatt iPhone mer eller mindre siden han var født. 

På youtube kan man finne en hel masse filmer av lignende situasjoner; barn i alderen 1-2 år som behandler ukeblad, pc-skjermen, tv-skjermen osv som touch-skjermer, og som er åpenbart forvirret da berøringen deres ikke fører til noe.

Her forleden satt jeg barnevakt. Minstemann på fire år hadde knapt sett opp fra iPaden siden jeg kom. Foreldrene hadde sagt at det var greit at han spilte litt, og for min del gjorde det ikke noe at han satt i ro, mens jeg ordnet i stand middagsbordet. 

Tankevekkeren kom da jeg fikk melding fra en venninne; "Hva skjer?"

"Barnevakt", svarer jeg, "helt greit når de har en iPad til å underholde seg med. Hehe". 

Uff da. "Hva er det jeg sier?" Tenker jeg i samme sekund jeg trykker på send. Er det ikke nettopp dette vi diskuterer om og om igjen i forelesningene våre? Å lære barna vettug bruk av digitale verktøy, la de spille men i så fall spille sammen med dem, og ikke – for all del ikke – bruke iPaden som en barnevakt mens man selv gjør mer "nevenyttige" ting. 

Jeg gjør en innsats for å få gutten til legge vekk iPaden, men alle som har vært borti barn med en fascinasjon for det tekniske vet at det ikke er så enkelt: «Bare éeen runde til!». Jeg husker det selv fra jeg var yngre, og fikk datamaskin i heimen. Når mamma kom og maste om at nå fikk det være nok var det det svaret hun fikk. 

I dette tilfellet fikk jeg faktisk gutten til å legge vekk iPaden, og introduserte han for kortspillet "Hopp i havet". En slager da jeg selv var liten og på besøk hos bestemor, og en like stor slager hos en fire år gammel gutt, som til å begynne med erklærte at: «Det e ingen andre tinger enn å spille æ vil».

Jeg kunne fortsatt å nevne eksempel i det uendelige, men da hadde vi blitt sittende her i... ja, det uendelige. Så jeg skal prøve å runde ned til et poeng og muligens en konklusjon.

Som voksne i dag er vi av mange teoretikere omtalt som "digitale innvandrere", mens barna, som er utsatt for den digitale verden allerede fra første stund er omtalt som "digitale innfødte". 

Mange voksne er skeptiske til denne nye teknologien, argumentene mot dataspillene hagler; det frarøver barna lysten til å være aktive, det går utover gleden av å være ute i friluft, de blir asosiale og uinteresserte i noe annet.

Jeg skjønner skepsisen. Som førskolelærer under utdanning har jeg også merket hvordan leken i barnehagen er preget av den digitale verdens inntog i de tusen hjem. Barna leker alt fra Baywatch til flykræsj, inspirert av det de har plukket opp fra tv. Samtalen går rundt Angry Birds og Super Mario. I en barnehagen jeg jobbet i, opplevde jeg at den såkalte "ha med dagen", hvor barna får ha med seg en leke hjemmefra som de viser fram, var den stilleste dagen hele uken. Hvorfor? Jo, når 10 av barna har med seg Nintendo DS og spiller i stor konsentrasjon, mens de resterende 10 sitter rundt og kikker over skulderen, er det ikke så mye av den "klassiske herjeleken" som foregår.

Skepsis er nok til en viss grad på sin plass, men slik jeg ser det er det ikke det å spille dataspill i seg selv som er det "farlige". Det "farlige" kommer når det blir en avhengighet. Det er forskjell på å spille en halvtime, time, for så å skru av pcen for å gjøre noe annet, og det å ikke være interessert i eller legge innsats i noe annet enn det som skjer på skjermen. Og det er nok det siste som er mange foreldres frykt.

Utfordringen ligger i å lære barna måtehold. Og jeg tenker; gjelder ikke det for alt? Ingenting er sunt om det gjøres for mye, eller i for stor grad. Som liten fikk jeg ikke spille pc eller se tv til langt på natt, men jeg fikk heller ikke være ute og leke til langt på natt.
Det er en del av vår omsorgsrolle å begrense barna, og etterhvert få de selv til å skjønne at det er en balansegang.

Vi har muligheten til å gi de det beste av to verdener: la barna få oppleve natur, friluft, herjeleker og andre aktiviteter. Men la de også holde på med pc, iPad, spill - hva det nå skulle være. Teknologien er nok kommet for å bli.

- Ine Jonette

Bildene er funnet via Google, linker til originalene (samme rekkefølge som i teksten):
http://www.raisingarizonakids.com/wp-content/uploads/2013/04/Steve-Paine-umpcportal-com.jpg
http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2011/10/14/article-2049117-0E5E4EB700000578-827_306x555.jpg
http://www.jantoo.com/cartoons/lowres/332/33235415_low.jpg
http://www.cartoonstock.com/newscartoons/cartoonists/mfl/lowres/children-computer_addict-fresh_air-play-playing-playing_outside-mfln8l.jpg